Inntil for få årtier siden var den helt vanlig i Danmark og Sverige, især på gårdene. Rasen hadde mange og ulike funksjoner; holdt rotter og mus vekk fra fjøs og hus, var god vakthund, holdt reven fra hønsegården og var barnas glade leke kamerat. I takt med industrialiseringen stod denne lille og hardføre rasen i fare for å forsvinne. Et et samarbeid mellom DKK og SKK oppstod i 1985 for å prøve å bevare rasen . Etter dette fikk den sitt eget navn: Dansk/ Svensk Gårdshund.

Gårdshunden er lynrask, den har et velutviklet jaktinstinkt og en god nese, og er en eminent rottejeger. Man kan godt ha et par stykker sammen. 

Gårdshunden er livlig og fortjener mye oppmerksomhet og engasjement. Den kan gå lange turer, lære dressur eller agility. Hunden er veldig lærenem og lydig, og lærer lett forskjellige kunster. Den kan hoppe veldig høyt, er stødig på beina og svært kjapp. Den er barnekjær og i det hele tatt en hund som fortjener en plass i en aktiv familie.

Kilde: RDSG, Raseklubb for dansk/svensk gårdshund; http://www.dansksvenskgårdshund.no.